I dag skjedde det faktisk en aldri så liten sensasjon. Kamera og bommer du jour, Salvador, fikk ansvar for regien en liten bit. Syke barn er trist, dramatisk & all that jazz, men skal man mekke kunst, så må noen trå til. Vi kom, nok en gang, ikke helt i mål med det vi hadde planlagt, men med tanke på at vi hadde sykdom og det som verre er til både styrbord og babord, så har vi vel klart brasene ganske bra
Lista over ugjorte scener er fremdeles langt som et vondt jubelår, men det får egentlig bare være, siden det nå er vinterferie, og det er noe Regiassistent Vetle skal nyte i fulle drag, mye film og kanskje litt jobbing på diverse privatprosjekter. En ting er i alle fall sikkert, klapperen får hvile denne uka. Tror nok ikke jeg, og klapperen, er de eneste som nyter godt av litt ferie, på langt nær.
Jaja, neste mandag er det på'an igjen, med ny utholdenhet og kamikaze-aktig pågangsmot.
lørdag 21. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar