Tja

Dette ser unektelig litt underlig ut.

Sexy hotellscene...

representeres her av regissørens ullsokk. Atmos.

Klippinga går fremover. Imponeres stadig av hovedrolleinnehaverne, Ingrid og Jostein, som er helt perfekte og veldig, veldig flinke begge to. Kan vel egentlig ikke skryte nok av dem.

47

Jeg har nå brukt en hel kveld bare på å klippe scene 47. Tre skuespillere, et kjøkken, Ingrids ermer.

Sommer

Det er sommer og stille på skolen. All intensiteten fra innspillingsperioden i vår er borte, og nå er det ganske stille rundt filmen. Vi holder på med klippingen, og kommer etter hvert til å vise klipp her.

I november skal filmen være ferdig og de aller fleste involverte skal møtes igjen til premieren - da er jeg i gang med et nytt elevkull og en ny langfilm, mens flere av elevene som jobbet/jobber på Kerosene vil være i gang med videre filmstudier - på bl.a. Noroff, NISS og Westerdals.

Kvotering av kvinner i filmbransjen

Aksel Hennie uttaler seg om kvotering av kvinner i filmbransjen.

Sist runde var det regissør av den kunstnerisk høyverdige komedien 'Kalde Føtter', Alexander Eik, som gikk hardt ut mot kvortering av kvinner i filmbransjen. Denne gangen er det enda en fornøyd kar i 30-årene som helst ser at ting forblir slik de er. Han får bl.a. støtte av:

Skuespiller Agnes Kittelsen, som spilte Hennies kone Tikken i «Max Manus», er ambivalent når det gjelder kvotering.

- Som Aksel, er jeg skeptisk. Jeg vil ikke vite at jeg har fått en rolle bare på grunn av kjønnet mitt. Kvinner i filmbransjen må slå seg mer fram, tørre å prøve, og klage litt mindre. Hvis kvinner vil bli filmregissører, så må de jo bare bli det, sier Kittelsen.

Som skuespiller burde hun vel strengt tatt være vant til å få roller i alle fall delvis fordi hun er kvinne, men okay...

Ellers har hun jo rett i at de kvinnene som vil bli regissører 'bare kan bli det'. Selv synes jeg kvotering er en god idé, så lenge menn er så overrepresentert i alle poster i bransjen. Det hadde vært noe annet om de produserte den ene briljante filmen etter den andre, men det er knappest tilfelle.

Om 'Kerosene' blir et mesterverk gjenstår å se. Vi har kvinner på regi, manus, i hovedrollen og i flere andre viktige roller, forran og bak kamera. Menn også. Gode kvinner og gode menn. Ingen Aksel Hennie.

Teaser

Jostein har klippet sammen den første teaseren til Kerosene!

Ferdig!

Filmingen av Kerosene ble avsluttet like før lunsj torsdag 14. mai. Vi startet tidlig og fikk unna fem-seks scener på tre forskjellige locations (alle innenfor kort gangavstand av hverandre, men likevel), med til sammen sju skuespillere pluss statister og litt blod. Ingrid fikk være destruktiv, scenografene fikk jobbe masse, og når vi var ferdige hadde noen av oss et lite jøss-vi-er-ferdige øyeblikk. Jeg var redd det skulle føles som et enormt antiklimaks, men det kjentes faktisk veldig bra. Hadde egentlig lyst til å dele ut champagne til alle tilstedeværende, men alkoholservering i klasserommet, atpåtil før lunsj, bryter grovt med alt som heter folkehøgskole. Vi får vente til premieren, så får vi se om vi fremdeles synes det er grunn til å feire.

Dagen etter var det skoleavslutning, og jeg har tilranet meg et blide fra facebook for å illustrere klassens siste øyeblikk sammen som elever ved Buskerud Folkehøgskole:

Fra venstre: Miliam, Vetle, Marius, Salvador, Erik, Jostein, Gjermund, Magnus, Pål, Andreas, Henning, Anine, Jonas, Ingrid, Ulv og Lone. Hilde og Sindre var ikke tilstede.

Slutten nærmer seg

Skoleåret på Buskerud Folkehøgskole, aka. Heimtun, er nå så godt som over. Dette betyr også at Kerosene-prosjektet går mot slutten for de aller fleste av oss. Riktig nok er det noen som er så, vel, heldige at de er ansvarlige for å kutte ferdig filmen, men for den gjennomsnittelige filmheimtuning er Kerosene nå ferdig med grunnskoleårene, og filmens videre skjebne er ute av våre hender.

Veien til dit vi har kommet i dag har overhode ikke vert uten hark, host og varianter derav. Indre stridigheter og knapt med tid har nok vert de vrieneste problemene vi hadde med å gjøre, men det stoppet oss overhode ikke fra å ha andre problemer og hindringer som måtte løses, overvinnes eller generellt bare gjøres noe med. Bitende kulde, barn, engelskmenn, is og snø og sludd, Heimtungjengen kjempet seg gjennom det hele for filmens del.

Jeg får alltid følelsen av å skrive en gravtale når jeg skriver ting som dette mot avsluttninger av prosjekt som Kerosene, men poenget forblir det samme. Kerosene var, og er for den slags skyld fremdeles, et gigantisk prosjekt som jeg er glad for å vere en del av. Selv om jeg bare har sett en trailer så langt, så tror jeg det kommer til å bli en bra film, selv om det er fullt mulig den ikke sprer seg som en grasbrann gjennom det norske indie-filmmiljøet. Nåja, det er en begynnelse. I dag, Kerosene, i morgen, Verden.

Filmsett i stua

Et par bilder fra en av filmedagene i forrige uke. 

Har masse stillbilder som kommer i løpet av de nærmeste dagene. 

Fire dager igjen av skoleåret.

Råfilm

Vi har ca. en tredjedel av filmen igjen å spille inn, og jeg regner med at det skal gå bra (bank i bordet). Akkurat nå går jeg gjennom opptakene vi har gjort, og organiserer dem så de er klare til klipping. Dette er noe av det jeg har observert:
- jeg har en stemme som aldri må brukes i noen film noen sinne. Grusom. Og det er ikke bare jeg som synes det, alle er enige.
- noen av opptakene vår er veldig mørke, og noen ganske få er for lyse. Alt vi skulle 'fikse i post' ser ut som akkurat det - ting som må fikses i post.
- mye ser veldig fint ut, og det er veldig deilig å se at vi er i ferd med å hale hele dette gigant-prosjektet i havn.

Det har plutselig blitt sommer, og det har skjedd så fort at det fortsatt ligger snø igjen rundt omkring på skolen. Heldigvis er det meste av det som gjenstår å filme innendørs, siden filmen foregår om vinteren.

Tror motivasjonen hos elevene er ganske bra, selv om behovet for å slappe av i sola tydelig også gjør seg gjeldende. Fra stuevinduet ser jeg stadig noen av skuespillerne mine klatrende rundt på diverse tak. Faller en av dem ned og brekker noe, da har vi et problem.

Spurten er nær

Jeg ble oppfordret til å blogge, så en oppdatering på ståa blant Kerosene-gjengen er vel passende. Riktig nok utsatte jeg denne oppgaven i det lange og breie, til mye frustrasjon for Kerosene-bloggens trofaste lesere (hehe.) Påsken har kommet og gått, og det begynner så smått å bli dårlig tid for fullføringen av Kerosene.

Dette hadde nok produsert langt mindre stress hos Regiassistent Vetle om vi ikke hadde hatt et lite knippe med ikke-Kerosene-kompatible aktiviteter, som for eksempel Barnas Dag, med tilhørende forberedelser. Ikke for det, det er fint med tradisjoner og arrangement, men alle monner drar, det gjelder også nedover. I tillegg har vi nå en sykemeldt regisør/lærer/mentor. Under normalle tilstander ville dette sendt meg inn i et frådene, rasende panikkanfall, dette ville definitivt bare komplisert ting. Heldigvis har det seg slik at regiassistentene og produsentene har satt til alle de kluter som settes til kan og stabla en liten plan på beina.

En god plan, eller i alle fall en plan, hjelper på moralen og gjør det generellt noe lettere å få gjennomført det som må gjøres. Nå som vi nå har en plan, går det nok bra. Tankene flyr tilbake til før London-turen, der arbeidsmengden virket mildt sagt overveldende, tidsfristen var strengere og locationene var betydelig mer engelske. Nå skal det være sagt at London var mye arbeid, men det gikk jo susende.

Det er en litt merkelig følelse å stå på kanten av et så gigantisk prosjekt som Kerosene. Jeg er ikke så rent lite spent på hvordan det ferdige produktet blir, men nok en gang kan nok bare tiden vise.

Effektiv oppstart etter påske

I dag begynte vi igjen etter påskeferien. Filmet fire scener med samme location men fra helt forskjellige steder i manus før lunsj. Alle fire var veldig korte og uten dialog, men likevel. Har blitt et ganske velsmurt maskineri etter hvert, og jeg er ekstra fornøyd siden vi begynte sent (pga. quiz på morgenmøtet) og atpåtil tok oss tid til en liten hei-har-dere-hatt-det-fint-i-påska prat og rydding av klasserommet. 

I morgen skal vi filme to scener. Også de korte og uten dialog, men den ene er filmens aller siste scene, så den må bli bra. Deretter har vi tre uker på oss for å få gjort alt det som gjenstår, dvs. ganske mye.

Come on Salvador, the water's stiff

Vi skulle filme forran casa de Lone i kveld igjen, og ting tyda på at det kom til å vere smooth sailings. Tross alt, vi hadde relativt lite jobb igjen, og nå hadde vi lys og det hele. Selvfølgelig var det ikke riktig like enkelt. Smått med konsentrasjon og problemer med å få lyset riktig var nok hovedfaktoren i at ting ikke gikk helt på de berømte skinnene.

Et annet problem var at filmklassen, undertegnede i aller høyeste grad inkludert, ser ut til å ha problemer med den velkjente innestemmen. Skrål & bråk er ille nok på et vanlig filmset, men når det vanlige filmsettet er like utenfor soverommet til en slumrende liten tass, blir det stadig et større problem.

Nuvel, en får klare seg med de forhold en har. Det vil si, med mindre forholdene er "sinnsykt glatt," derav den sindige popkultur-refferansen i dagens innlegg. Spesielt lydmann Salvador hadde problemer med å holde kursen bein på isen, med sitt mildt sagt omfattende skotøy, og selv om den var på vei til å smelte bort, så var det på langt nært bart. Dette fikk også Milliam merke når det skulle løpes på glattisen. En liten stund så det ut til at Kerosene skulle bli en wacky slapstick-komedie, men vi fikk takk og lov skjerpa oss til slutt.

Bortsett fra alt dette tant & fjas, vel å merke, så kan man vel si at filmingen i dag gikk stort sett smertefritt. Regiassistent Vetle er vel ikke udelt optimistisk når det kommer til den videre timeplanen. Ikke det at jeg tviler på at vi blir ferdige, nei, det er vel mer et spørsmål om vi stresser oss halvt ihjel eller ikke. Tiden får, nok en gang, vise.

Natt på Darbu

Jeg var i tvil om hvorvidt lyskasterne våre ville tåle minusgradene ute i Darbu-natta, og det viste seg ganske raskt at det gjorde de ikke. Tok knekken på en før vi kom i gang, og den andre like etterpå. Pytt sann, egentlig. Fikk gjort et par scener helt uten problemer, med Miliam og Ingrid som skuespillere, Salvador på lyd, Gjermund på kamera og Jonas og etterhvert Anine som det aller meste, egentlig. Blir veldig mye lettere å jobbe når folk holder fokus og stiller opp der det trengs uten sutring. Ingen sutring i kveld, litt latter bare, og det tåles godt. 

Skulle egentlig filme på trappa til Per, men den hadde forsvunnet i snø og is, så da ble det min i steden, med sovende baby bare et par meter fra settet. Gikk fint helt til siste lyskaster sa takk for seg. Etter et heroisk forsøk med lommelykter og isopor-reflektorer fant vi ut at det gir mening å handle inn nye og bedre lys i morgen, og prøve igjen da.

Gruet meg litt til å filme i kveld. Har mistet momentum etter at vi kom tilbake fra London, men det ble veldig mye bedre, og triveligere, enn forventet, så nå er vi liksom i gang igjen. Påskeferie om bare noen dager, men godt å få en liten opptur før vi går ut i ferie. 

noe totalt random

Hallo, Kameramann Salvador her.

Endelig føler jeg for å skrive litt. Etter å ha klart å mase meg til å bli lagt til som mulige forfattere for denne bloggen, har ikke jeg gjort fuck-all for å skrive.. vel, nå er det inspirasjon på G..

etter en intens uke i london.. så har vi hatt en relativ slapp uke her på skolen. Sola er ute og den varmer våre nokså kalde, dog IKKE nakene kropper ganske godt... noe som får meg til å tenke... var det ikke en eller annen scene som måtte filmes med masse snø og stasj her hjemme? vel, da burde vi få ræva i gir siden snøen antakelig blir borte om noen dager... OG det begynner å bli lysere. . . . . . . sånn ellers.. så har vi egentlig ikke så mye å gjøre her på skolen, annet enn å sløve. Hr.Miliam og jeg har snakket om et side prosjekt når vi ikke jobber med Kerosene... jeg har problemer med å installere After Effects CS3... selv om Mac Pro er Sheriff, så hjelper det ikke en dritt å ha en så kraftig datamaskin uten å kunne bruke den til noe annet enn internett... må vel investere i Cs4 da... kjøpe det originalt... det er relativt dyrt da.. nesten 10K for et program.... vel, det er jo en relativ grei investering i seg selv.. siden det har hjulpet meg gjennom mang en kjedelig time... men.. ja.. hvor var jeg?...

jo! vi jobber jo ikke så mye med Kerosene for tiden... kanskje en uke fri fra filmen var noe vi trengte, for at det skal bli en super bad-as-hell film... vett'kke je. en ting jeg vet.. er at alt har vært driiit artig å jobbe med...

jeg har lenge prøvd å finne noe jeg kan bedrive mine tanker med her på skolen. Og med en bølge av "fantasi" som løper rundt og dæljer folk i huggu.. så er det gøy her om aftenene..nenene.. ne.....

jeg har merkelig nok FORTSATT ikke fått klager fra noen av mine naboer ang bråk.. jeg bråker jo til de grader her på rommet mitt... ta nå F.eks.. spiller Airbourne relativt høyt her på rommet... og jeg vet at naboene mine er der.. siden de ALDRI går ut :P.. kos det... ikke at jeg skal klage.. sitter jo mye på rommet selv... lite produktiv er jeg også.. ser bare på voldelige tegnefilmer og skriker for meg selv av og til... hender jeg headbanger til beatene til Slayer... naken... men det er en annen historie..

vel.. nå merker jeg at jeg begynner å bli LITT VÆÆÆÆL usaklig.. så nå erre natta... i morra erre mandag og mandager er bra! fordi det er en ny dag, ny uke, og nye håp for oss håpefulle unge mennesker, for alle andre over 80.. dere har ikke så mye å se frem til... altså.. så lenge dere våkner så er det vel en fin dag...

signing out!

Snakes on a plane!

Vårt eget mørkets hjerte?

Vetle har allerede skrevet om dette, men siden jeg har bilder får smug-filmingen (sic. og jeg skylder på Miliams dårlige humor) tåle ett innlegg til.

Mens skuespillerne tilbrakte store deler av kvelden liggende på bakken i et smug i London, hvor julingen de fikk til dels var mer ekte enn det som egentlig var planlagt, tenkte jeg en del på om det jeg drev med var forsvarlig i en folkehøgskolekontekst. Det er ikke noen snill film vi lager, den er på mange måter temmelig brutal, og akkurat denne kvelden var det veldig tydelig. Vi ler mye på settet, til vanlig, men her var stemningen mer tvetydig. 

Resultatene av opptakene ser veldig bra ut, og begge de involverte skuespillerne ser ut til å ha kommet fra det uten alvorlige men av noe slag, men det skal bli interessant å se reaksjonene på det vi har laget, når vi presenterer det både innenfor og utenfor folkehøgskolen. Jeg tror ikke jeg er alene om å mene at dette blir ganske langt fra folkehøgskoleklisjeen om kakaodrikkende ungdommer som labber rundt i tøfler og spiller kassegitar. Utover det er det vanskelig å si noe konkret om resultatet. Bildene jeg i årevis har hatt i hodet av denne filmen, erstattes gradvis av bildene vi tar opp. Noe blir veldig forskjellig, noe veldig likt. Fremdeles veldig usikker på hvordan den ferdige filmen vil se ut og om den kommer til å henge sammen på en forståelig måte. Forhåpentligvis munner alt arbeidet ut i noe vi alle sammen kan være stolte av. Vi kan si om og om igjen at vi uansett får masse verdifull erfaring, men jeg er ikke fornøyd med bare erfaring - jeg vil ha en god film også, og jeg har fremdeles mer tro enn tvil.

Ingrid benytter seg av den såkalte cateringen, mens Gjermund tar i bruk Salvadors sko for å oppnå høydefordeler i filmingen.

London - been there done that

Erik, Salvador og Gjermund jubler sammen med produsent Miliam over den første undertegnede location release form'en vår. Bare ikke les det som står tydelig uthevet med svart skrift...

Kan med sikkerhet si at jeg aldri har hatt det så travelt eller har jobbet så mye på studietur før. Mye kvelds- og litt nattjobbing + at vi jobbet de aller fleste dagene også. Produsentene gjorde en god jobb med å skaffe oss locations, så vi fikk gjort adskillig flere scener enn det vi hadde planlagt. Et par puber og et fantastisk smug, i tillegg til vaskeriet, fetish-butikken (okay, mer standard erotisk butikk(?), men pytt) og bok/film-butikken vi måtte ha. 

Når det gjelder scene-antall har vi nå gjort nesten halvparten, men en del av de aller mest utfordrende scenene er tatt, - og tatt i betraktning at noen av de vi har igjen tas for andre gang (fordi vi nær frøs ihjel og ungen min var syk) tror jeg vi jobbmessig har passert halvveien. Dvs. før klipping og etterarbeid, men det trenger vi ikke å tenke så mye på akkurat nå...

Jostein, Miliam, Gjermund og Salvador, muligens på Kentish Town togstasjon, like før jeg dro dem med på en liten tur til West Hampstead i steden for tilbake til King's Cross.

Siste spurt

Londonturen har gått relativt fort, men den begynner nå så smått å nærme seg slutten, noe som også betyr at vi er så godt som ferdige med filming i London. Sant nok, vi er på langt nær ferdige, men vi kan snart vinke farvell til filming i Camden, Soho og diverse mer eller mindre folkefyllte gater. Rundt 30 scener er filma på ei uke, og det har gått unna. En av grunnene til at vi har fått tatt så mye på denne snaue uka har vert at vi stort sett har gjort ukompliserte scener med relativt lave mengder dialog.

Dette betydde, selvsagt, at vi utsatte den mest kompliserte av London-scenene til sent i filminga, noe som betydde i dag. Et lite, nesten urovekkende rent smug var locationen, og en veldig, veldig intens scene mot slutten av filmen var scenen som skulle filmes. Du kan si hva du vil om de som rydder og vasker gatene i London, men de gjør en jævlig god jobb. Scenografi-avdelingen måtte trå til med selvbrakt søppel og kalkulert kaos for å få det til å se ut som en skikkelig bakgate.

Blodet var blandet sammen, konditorfarge og sirup som vanlig, replikker og bevegelser var klare, kamera, bom og regisør var klare, det eneste spørsmålet som sto igjen var "hvordan skal vi forhindre folk fra å gå i veien." Bakgata var, I tillegg til å vere en glimrende bakgate med akkurat den atmosfæren en kan ønske seg, også en ganske populær snarvei for mennesker, som jeg antar var på vei fra A til B. Denne jobben falt på filmens to regiassistenter.

Jeg har riktig nok klaga en del på de andre jobbene jeg har hatt, men å si at jeg likte denne jobben ville være løgn på samme nivå som å kalle Uwe Boll en kompetent regisør. Heldigvis er engelskmenn flest veldig medgjørlige, og har lite eller ingen ting i mot å traske tilbake samme veien som de kom og ta den litt lengre omveien, men det er fremdeles ikke det jeg ville kalle gøy å be dem om det. Det er vel denne forbaskede empatien som slår seg vrang, tenker jeg.

Ja ja, det var en jobb som måtte gjøres, og om lydene jeg hørte fra settet var noen indikasjon, ga begge skuespillerne alt i denne krevende scenen, og jeg gleder meg allerede til å se hvordan den scenen blir til slutt. Egentlig teller vel det for hele filmen, begynner å bli småspent.

Den aller lengste dagen

Vi startet med morgenmøte klokka ni og skyndet oss til Soho for å filme en scene i en bokhandel klokka ti - siste scene ble tatt nå i kveld halv elleve. Underveis hadde vi et par matpauser og en tretimers-pause mellom to og fem, bortsett fra det har det gått ganske i ett.

Til sammen fire skuespillere har vært involvert, først Erik (Stuart) og Ingrid (Rebecca) i bokhandelen (der jeg har kjøpt mang en klassiker til et pund stykket oppigjennom årene), så Jostein (Erik) i en butikk for sex-leketøy og ymse annet, og deretter rundt omkring i Soho. Han klarte å nærmest bli fysisk kastet ut av en butikk, av en nokså solid mannsperson, noe resten av oss fant ganske underholdende. Her lides det for kunsten.

Etter Soho-vandring og litt mat hadde vi pause, før vi møttes igjen på World's End i Camden. Scenene vi gjorde der og resten av kvelden utgjorde til sammen fire sider i manus, inkludert en av de vanskeligste scenene i manus. Holdt veldig lenge på med akkurat den scenen, men det ser ut som om resultatet ble bra. Enkelte scener er det ikke bare enkelt å spille inn sammen med folk som, selv om de etterhvert begynner å bli ganske rutinerte, faktisk er elevene mine. Jeg skal få dem til å gjøre ting de synes er vanskelige, i rollen som regissør, men skal samtidig passe på at de ikke gjør noe de er ukomfortable med, som lærer. Det som i alle fall er sikkert er at Ingrid, Salvador, Hilde og Gjermund gjorde en kjempejobb i kveld, alle fire (og resten av gjengen også - flere av dem ville gladelig ha vært med på de siste timenes filming, men ble brutalt utestengt). Kanskje jeg har sagt det før, og om ikke er det på tide: jeg har vært utrolig heldig med elevene mine i år. Dette er et prosjekt som ikke kunne blitt gjennomført med en hvilken som helst elevgruppe, og igjen og igjen viser det seg at disse er de helt riktige folkene, både forran og bak kamera.

Londonturen går videre

London-filminga turer videre, og i dag var det på tide å jobbe med å få filma noen scener i The Worlds End, Camdenpubben som skryter på seg å vere verdens største pub. Jeg er ikke 100% sikker på om det faktisk er tilfelle, men den er faktisk ganske sværLondon-filminga turer videre, og i dag var det på tide å jobbe med å få filma noen scener i The Worlds End, Camdenpubben som skryter på seg å vere verdens største pub. Jeg er ikke 100% sikker på om det faktisk er tilfelle, men den er faktisk ganske svær, og det er et rimelig kult sted. Nuvel, vi fikk det nå unnagjort, men på mitt skift var det også det hele.

Etter disse småscenene endte vi nemlig opp på en aldri så liten ufrivillig sightseeing-tur. Vår venn, forteller og regisør Lone hadde nemlig klart å finne feil tog til oss, noe som førte til at vi brukte en del tid på å sose i nordre London. I skrivende stund er deler av filmteamet fremdeles i gang med en scene på et hotellrom, hvor vår hovedrolleinnhaver og sminkeansvarlig blir satt på en aldri så liten ilddåp på begge fronter. Det blir spennende å se hvordan resultatet blir, men det kan ta en stund før jeg får se det. Nuvel, den som venter på noe godt, og alt det der.

Morgendagen blir nok en ganske sprek dag, da vi skal ta opp noen scener som er ment å gå gjennom de tidlige morgentimer, noe som utvilsomt vil medføre et litt forskrudd søvnmønster på de som er så heldige å bli involvert i det. Jaja, vi får se hva framtiden bringer.

Dag tre overstått

Etter to og en halv dags filming ligger vi en scene forran skjema, pluss at vi har fått gjort en interiørscene her som jeg hadde regnet med at vi måtte gjøre hjemme. Det går med andre ord veldig bra. Vi har en god buffer mot slutten av uka, for å ta ting vi evt. ikke får gjort, så vi er egentlig drøyt halvveis igjennom det vi skal gjøre her. Mulig vi skrur opp ambisjonsnivået enda et hakk, og prøver å få gjort enda litt mer her av de scenene vi egentlig hadde tenkt å ta hjemme, men det er ikke akkurat krise med litt ekstra fritid heller.

Bildet over er av hovedrolleinnehavere Ingrid og Jostein i Russel Square, og det under er av Miliam, Ingrid, Erik, Gjermund og Jonas på location i Camden.

Morgenmøte i sola

Ikke alle har like mye med langfilm-innspillingen å gjøre, så for noen er Londonturen mest ferie, mens den for andre er aller mest jobb. Prøver å holde en lett tone på settet, uten alltid å lykkes med det. Så langt har vi hatt en økt med filming om morgenen, når det er lite folk rundt omkring og lettere å få gjort det vi skal gjøre, og en om kvelden. Ingrid, som Rebecca, har jobbet nesten konstant, men de fleste dagene har vi hatt en sekstimers-pause midt på, så både hun og jeg og resten får slappet av og/eller gjort London-ting.

Første dag i London

Allerede før vi kom i gang med filmingen lyktes jeg i å få stengt min egen mobiltelefon, fordi jeg ikke kunne PIN-koden (nytt abonnement er min unnskyldning) og miste min dyrebare, og dyre, MacBook Air i gulvet på flytoget, så den måtte godsnakkes grundig med før den ville virke igjen. Ikke trivelig.


Etter å ha gjort en kort scene på hotellet dro vi til Colonnade, som Vetle beskrev, for å gjøre to av våre mange gå-og-snakke scener. I manuset er det mangfoldige av disse, i travle og ikke minst bråkete bygater. Forunderlig nok ser det ut til at vi klarer å få de i havn, om ikke helt slik de var tenkt, så i alle fall noe lignende. Akkurat Colonnade er en stille gate, selv en lørdagskveld, og det mest dramatiske som skjedde var helt i trå med mine opplevelser tidligere på dagen: Salvador dro i boomen, som var koblet til kameraet, og Gjermund mistet det i bakken. Samtlige fulgte med i det han grep etter det, nesten fikk tak i det, før det falt videre og traff Salvadors sko før det slo seg til ro på brostenene - like helt. Takk til Salvadors myke tær!?

There's no place like London

Så, første dag i London allerede. Som de enorme optimistene vi er, så satte vi i gang fra dag en. Ikke det at vi hadde noe annet valg å snakke om, siden vi som kjent har ille dårlig tid. Nuvell, vi satte nå i gang. Vi tok ikke så mange scener i dag, en liten en på hotellet og to ikke så langt fra hotellet, i Colonnade, en gate som virket litt som en portal inn i en annen tidsalder.

Skuffende som det kanskje enn var, så førte turen ned colonnade oss ikke til en blålilla spiral til tidens ende, eller noen annen tid en ca. 1 1/2 time senere, for den slags skyld. Med den skuffelsen satt til side, vel å merke, var det få problemer med filmingen. Vi fikk tatt opp det vi skulle, pluss et opptak av et trommebasert gateorkester som fant det passende å ture forbi og holde en uoppfordret 5-minutters konsert. Vel, det er som dem sier, waste not, want not.

Hotellet virket trivelig, skal ikke stå på det, men det virker som om eders venn og ydmyke forteller har klart å rote seg inn på det minste av rommene. Ikke at jeg planlegger å bruke mye tid her, men steike, en må ut av rommet for å skifte mening, og badet er ikke mye bedre. Nåja, en må nå ofre litt for filmens skyld. På den positive siden, så har vi faktisk trådløst internett her, noe som tillater meg å blogge på dette viset, og det hadde jeg egentlig ikke forventet.

Morgendagen er klar, og da skal vi virkelig få kjørt oss. Kanskje ikke like mye undertegnede, da regiassistentene har satt opp et slags system der vi fordeler oss litt jevnere utover. Det er mulig jeg ender opp med å hjelpe til litt, men det er også mulig det blir en rolig søndag.

Sminketest

Så da har jeg endelig vært i Oslo og kjøpt det som trengs for spesialeffektene (da jeg gikk inn i butikken så jeg ingen andre enn Robert Stoltenberg...). Men produktene var dyre saker og damen i butikken prøvde å prakke på meg et par andre ting som jeg visst nok trengte. Jeg valgte ut det som virket mest nødvendig og ende opp med noe som het Derma Wax. Det er en type transperang voks som man kan bruke til å forme falske sår og lignende, og den var virkelig ikke så enkeli i bruk som damen sa. Det smeltet på fingrene og bestemte seg for å bli der... og jeg ble virkelig ikke fornøyd med resultatet. Om jeg bare hadde fått rotet meg til å gjøre dette for lenge siden, så hadde jeg sikkert klart det bedre etter hvert.

Tror forresten det er en god idé å barbere armene neste gang jeg fester motvillig voks til dem... Men jeg har tenkt til å prøve meg litt frem med vanelig gelatin i dag også, bare for å se om det kan funke.

Men her er i hvert fall et par bilder av det jeg kom frem til. Kun det til venstre er med voks, de to andre er bare sminke.

Og ja... det er et Start-skjerf i bakgrunnen...

Jeg har en plan

Vinterferien er over, og regiassisstentene trår til verket igjen. Denne gangen har vi fått en noe mer utfordrende jobb. Sammen med produsentene var det vi som skulle sette opp en timeplan for filming i London. Dette var en oppgave vi, selvfølgelig, grep tak i med ungdommelig optimisme og ståpåvilje.

Filosofien vår har stort sett vert at det er fordelaktig å få gjort så mye som mulig så fort som mulig. And 'lo, om vi faktisk klarer å følge planen vår, så skal vi klare all filmingen med god margin. Mulig den er litt vel positiv, men vi fikk beskjed om å vere optimister, og det klarte vi da.

Må si såpass at denne jobben har vert noe sprekere og mer inspirerende enn klapper/noteringstjeneste. Ikke for det, jeg kan tenke meg en god del ting som er mindre morro enn å vere klapperoperatør, men det føles godt å gjøre en jobb som man ikke kan få en veldressert lirekasseape, eventuellt Uwe Boll, til å gjøre uten at det merkes på resultatet noe videre. Logistikk og planlegging har vel aldri vert blant mine sterkeste sider, men det gikk vel greit.

Angående London-turen, så kommer det til å bli noen ganske hektiske dager. Bortsett fra masse praktisk erfaring, håper jeg også på å få sneket meg til en aldri så liten shopperunde på HMV og slikt. Vi får se hvor bra timeplanen vår går.

Ferietid

Da har vinterferien begynt å få satt seg, samtidig som den er halvveis over... Sykt barn har blitt friskt nok barn til å sendes i barnehagen, og jeg har begynt å planlegge resten av filminga. 'Resten' blir litt feil, siden vi har adskillig mer igjen enn vi har gjort, men vi har kommet godt i gang - har gjort oss ferdige med en location (Eriks rom) og to skuespillere (Silje og Max, takk til begge!) - og fått rimelig bra rutiner på selve innspillingsdagene. Noen ting må vi jobbe med å bli bedre på. Mindre småprat før vi kommer i gang og jeg må bruke regi-assistentene mer, så jeg kan springe litt mindre frem og tilbake og i steden fokusere på regi.

Nå som vi har gjort unna en del scener er det også viktig at vi har fokus på hvordan scenene vi filmer begynner og slutter, så ting henger på greip i forhold til det som kommer før og etter. Har selvfølgelig tenkt på og snakket om det allerede, men det går litt fort noen ganger, og jeg er redd vi ender med å bruke de samme, ikke veldig spennende, løsningene for mange ganger.

Neste uke vil nok gå med til å planlegge uka vi skal filme i London. Ca. tredve scener (hvorav en bestående av "ymse tider, ymse steder" på seks dager blir ganske heftig. Mange av de er veldig korte og enkle, men det er en del dialogscener som må spilles inn på ganske støyende steder, samt at noen litt kinkige locations må finnes mens vi er der. En utfordring, ikke en umulighet, håper jeg.

Etter studieturen har vi tre uker før påske og fire etter, så er det avslutningsuke og farvel-og-takk-for-nå. Tatt i betraktning hvor mye vi har gjort på de to ukene vi har holdt på bør dette kunne gå bra, men det er enda masse som skal falle på plass. Vi mangler skuespillere til et par små men i høyeste grad vesentlige roller, og ditto locations. Håper bare resten av tiden blir litt mindre preget av sykdom hos barn, skuespillere og oss bak kamera.

Berg-og-dal-bane

Torsdag var både den beste og verste dagen siden vi begynte innspillingen av filmen. På formiddagen filmet vi to scener som begge involverte tre skuespillere: Ingrid/Rebecca, Jostein/Erik og Silje/Lisa. Det var første gang vi filmet noe med mer enn to skuespillere, så jeg var litt nervøs. Akkurat det var helt uten grunn, for skuespillerne var brak-bra helt fra starten. Før lunsj hadde vi derimot problemer med lyden, som var borte på flere tagninger. Ekstra frustrerende når alt annet var helt perfekt. Var ganske hissig da vi gikk til lunsj, men Salvador fikk ting til å fungere, og etter lunsj gikk ting helt fantastisk bra. Filmet en krangel, komplett med storming ut av rom og sinte blikk, og etter første tagning satt jeg plutselig med bagge armene rett i været og jublet. Skuespillerne var dundrende bra igjen og igjen. Håper bare det ser sånn ut på tapen (eller, harddiscen...) også. Var helt vidunderlig å se på dem. Kjente hvor mye jeg har savnet å drive med dette. Hele resten av gjengen gjorde også jobben sin helt forbilledlig.

Var derfor veldig optimistisk før kveldens filming i Kongsberg. Hadde regnet med at det ville bli kaldt, men ikke så kaldt som det faktisk var. Tærne var mer eller mindre borte allerede før første scene var unnagjort, og vi hadde seks sider manus vi skulle gjennom. Det hadde vi ikke klart uansett, så var egentlig en lykke da vi måte avbryte etter tre timer fordi Ulvungen var hysterisk her hjemme. Ser ut til at vi må ta alt sammen om igjen etter Londonturen. Da spørs det om vi har snø, som jeg gjerne skulle hatt, men tror tapet av snøen vil oppveies av å slippe unna den ekstreme kulden. Skuffende, men vi prøvde rett og slett å bite over for mye. All ære til Ingrid, Miliam, Hilde og Henning, som jobbet som helter...

Som Vetle nevnte i sitt innlegg måtte jeg overlate regien til Salvador på fredag, igjen på grunn av Ulv. Det føltes ikke bra - ikke fordi jeg ikke stoler på at Salvador og de andre ikke kan klare seg uten meg, men fordi jeg så gjerne vil være med på alt.

Blir spennende å se resultatet av fredagens innspilling, og forsåvidt også alt det andre. Har sett gjennom en god del av opptakene i kamera underveis, men det er ikke helt det samme. Hadde håpet å få en kopi av opptakene før ferien, men det rakk jeg ikke.

Alt sett under ett, er jeg veldig optimistisk for resten av prosessen. Vi har mye igjen, men vi har gjort mye også. Har tross alt bare holdt på i to uker. Så mye avhenger av skuespillet, og Jostein og Ingrid, som har hovedrollene, er så knakende bra begge to at det ikke kan bli katastrofe. Er faktisk glad det er mye igjen. Jeg trives kjempegodt på settet, og synes det er ganske så fantastisk å se hvordan elevene går mer og mer inn i rollene sine, både forran og bak kamera. Kommer til å være proffe hele gjengen når mai kommer.

Vinterferie

I dag skjedde det faktisk en aldri så liten sensasjon. Kamera og bommer du jour, Salvador, fikk ansvar for regien en liten bit. Syke barn er trist, dramatisk & all that jazz, men skal man mekke kunst, så må noen trå til. Vi kom, nok en gang, ikke helt i mål med det vi hadde planlagt, men med tanke på at vi hadde sykdom og det som verre er til både styrbord og babord, så har vi vel klart brasene ganske bra

Lista over ugjorte scener er fremdeles langt som et vondt jubelår, men det får egentlig bare være, siden det nå er vinterferie, og det er noe Regiassistent Vetle skal nyte i fulle drag, mye film og kanskje litt jobbing på diverse privatprosjekter. En ting er i alle fall sikkert, klapperen får hvile denne uka. Tror nok ikke jeg, og klapperen, er de eneste som nyter godt av litt ferie, på langt nær.

Jaja, neste mandag er det på'an igjen, med ny utholdenhet og kamikaze-aktig pågangsmot.

Bilder fra settet

Ingrid setter spørsmålstegn ved Vetles teorier om et eller annet, halve Jostein, Salvador og Henning slapper av som vanlig, mens Jostein og Silje humrer over at de har havnet i et sosialrealistisk drama med spektakulært stygge gardiner (evt. prøver vi å ta opp atmos).

I morgen er siste opptaksdag før vinterferien.

Nok en filmedag

Joda, det turer og går på settet nutildags. Er ikke så mye spennende å melde fra AD-staben, egentlig, vi skriver skjemaer, tar bilder og klapper med klapperen til høyre og venstre. Det er ikke mye vi får hjelpt til når det filmes i en gang så trang at vi må ut for å skifte mening, og kamerafolk, skuespillere, boomoperatør og regisør skal ha sin plass, men vi gjør nå det vi kan.

Det har blitt satt opp en liste over alle scenene som må gjøres, og det er litt av en oppgave vi har. Ikke for det, vi har vel altid vist at dette var et utrolig prosjekt, i størrelsesorden "Through The Fire And The Flames på Expert," men det er en helt egen opplevelse å se akkurat hvor mye vi har å gjøre i forhold til hvor mye vi har gjort.

Jaja, det gjelder å holde motet oppe, i morra skal det filmes i Kongsberg.

Frustrasjon

Etter en veldig vellykket første uke, hadde vi en litt trøblete dag i dag. Kamerabatteriet holder ikke lenge nok (tre nye er på vei, men det hjelper ikke akkurat NÅ), veldig mye tid bare forsvinner i ingenting, og det var tilløp til migrene (uten at den rammede lot det gå ut over jobbe-evnen i det hele tatt) og, i andre enden av skalaen, ukontrollert fnising. Jeg ble litt irritabel i formiddag, når vi endelig hadde kommet i gang, på et vis, og kamerabatteriet stoppet oss, men vi møttes igjen klokka fem, og på litt under to timer med mer intens jobbing fikk vi unna scenen vi jobbet med. Er ikke hundre prosent sikker på at vi fikk et optimalt resultat, men det er vanskelig å si før den er klippet sammen. Scenen utgjør nesten tre sider av manus, og er første gang Erik og Rebecca møtes. To skuespillere i en trang gang med alt for mange dører, samt opptil fire personer stuet sammen bak og rundt kamera, var vel ikke det beste utgangspunktet for en stress-fri arbeidsdag. Tror alt i alt vi hadde tjent på å ta det litt roligere og ikke minst være mer fokuserte. Blir mye småprating på settet og da er det ikke helt lett å konsentrere seg om skuespillere og regi.

Regner med ting går seg til igjen fra i morgen av. Vi lo mye i dag også, så var langt fra bare elendighet.

Blod, sirup og rosa lys

Miliam som Mark X.

I dag filmet vi en sloss-scene. Veldig kort scene og en shot-liste på en A4-side... var litt i action-land en stund der, men mot slutten glapp det litt, og tida løp fra oss, men håper vi fikk med det aller meste. Noe kan vi ta igjen når vi filmer resten av scenen på et eller annet senere tidspunkt. Skuespiller Max hadde vi bare i dag, men er ganske så sikker på at vi fikk alt vi trengte av han. Han og Miliam jobbet veldig bra begge to. Gikk ganske hardt for seg, og det var deilig å kunne la det være litt røfft. Forhåpentligvis bidrar det til at det ser ekte ut på film.

Hilde var super på kamera. Er heldig som har så gode folk å jobbe med. Kunne jo fått en klasse med helt inkompetente elever, men det har jeg alstå absolutt ikke! Salvador var boom-mann igjen, og fikset lyd og lys på settet. Igjen, deilig å jobbe med noen som bare gjør ting, uten at det må mases.

Vetle og Jonas debuterte på kamera, i bittesmå roller, men tror det ble virkningsfullt og bra. De stiller også opp uansett hva jeg ber dem om - regner ikke med de gjør det om jeg ber dem om helt urimelige ting, men det kommer jeg forhåpentligvis ikke til å se meg nødt til å gjøre.

I helga har scenografi-folka enormt mye å gjøre, så blir spennende å se om de kommer i havn. Neste uke må vi jobbe adskillig kjappere enn vi har gjort denne uka, men det hjelper at vi begynner å få litt rutine, og at flere av skuespillerne nå er varme i trøya.


Salvador, Hilde og Miliam på settet.

Mer filming

Filminga turer videre, og AD/kontinuitetsavdelingen turer stolt med. I dag var det altså min tur til å holde oversikt over tagningene og skille skitt og kanel. Ikke det jeg ville kalle hardt arbeid, men det må gjøres, og jeg fikk vel slitt meg litt ut. Veit ikke helt hva som er greia med det der, men jeg er alltid ganske sliten etter en filmedag jeg deltar i.

Nuvell, det er vel ikke helt min greie å holde kjeft og observere fra skyggene, jeg kan lett forestille meg min korte ninjakarriere ødelagt av en one-liner fra skyggene, men nok om det, jeg skriver nå i det minste forståelig, stort sett, nesten.

Med det sagt, vil jeg også få lagt til at jeg er optimistisk angående farten på opptakene. Joa, vi har en oppgave som sikkert ville bli beskrevet som "A cyclopean task, horrendous in its labyrinthine complexity," av den gode H.P. Lovecraft, om han ikke hadde vert så irriterende død, men vi begynner så smått å få et par scener under belte, nå, og vi er temmelig effektive når vi først fikk kommet i gang.

Vi får se, filming i morra også, en ganske komplisert scene om jeg ikke har skrekkelig feil. Vi får håpe på det beste.
-V-

Filme filme filme

Har holdt på i tre dager nå, mandag, onsdag og i dag. Skal filme litt mer i morgen, og så er det pause til mandag.

Det første jeg må si er at det har gått veldig bra. Jeg er kjempefornøyd med Ingrid og Jostein, som har hovedrollene. De jobber litt forskjellig, men begge leverer jevnt og godt, og de fungerer veldig bra sammen. Det er fint siden de har massevis av scener sammen.

Mandag var vi uheldige med lyden, samt at vi gjorde en gigantisk kostymetabbe, så alt vi filmet på mandag måtte vi gjøre om igjen onsdag morgen. Likevel har vi fått unna de tre scenene som var målet for denne uka, så kan ikke være annet enn fornøyd med det.

Bak kamera fungerer det også veldig bra. Gjermund og Salvador, som er de som har filmet så langt, er lette å jobbe med begge to, og det jeg har sett ser veldig bra ut. Jonas var verdens beste kontinuitetsperson/AD. Merket knapt nok at han var der, bortsett fra når jeg spurte om noe, og fikk korrekte (håper jeg) svar med det samme. Litt annerledes dynamikk i dag, med Vetle i steden for Jonas, og Henning i steden for Salvador på boom, ettersom Salvador var kameramann i dag. Hadde dårlig tid, så litt mer hesblesende og kaotisk, men god stemning alle dagene - slik jeg opplevde det i alle fall?

I morgen blir alt helt nytt igjen. Skal filme den første scenen med Miliam som skuespiller, og den første med Hilde på kamera. Heldigvis er det vi skal gjøre ganske kort (men ikke enkelt), samtidig som vi har rimelig god tid.

Første opptaksdag

Jeg har en teori om første opptaksdag i ethvert filmprosjekt, om det enn er 3 eller 360 dager langt, alltid er kaotisk, stressende og generellt like behagelig som en bie i øyet. Nuvel, kanskje litt overdrevet der, men det har en tendens til å bli kaotisk i alle fall.

I dag satte vi altså i gang, scenene i Eriks rom skulle til pers, og da var det selvfølgelig på tide at kontinuitetsgutta steppet inn for å forsikre seg om at D'herrer på moviemistakes.com ikke ikke fikk noe nevneverdig ammo på Kerosene. Det er et pirkearbeid, jada, men pirking er vi for. Litt usikker på hvor ekstatisk Lone er over pirkingen vår, men jaja, det får bare vere, vi ar en jobb å gjøre, og om vi ikke gir noen magesår, gjør vi det ikke riktig.

Hehe, jaja, hva skal en gjøre? Jeg var faktisk ikke til stede på filmingen, så jeg har bare de involvertes åpenbare optimistiske ord for at vi ikke bør begynne å grave egen grav for andre helt ennå.

Jeg er vel halvveis optimistisk fremdeles, selv om 2 1/2 dag per uke er litt snaut. Tror nok vi må gripe til ettermiddag- og kveldsfilming til slutt, men men, tiden vil, igjen, vise.

Første opptaksdag i morgen

Som Vetle skrev i innlegget sitt, blir første opptaksdag i morgen. Det er en hel del forberedelser vi ikke har gjort som jeg gjerne skulle ha fått tid til, men nå er det bare ca. tre måneder igjen av skoleåret, så skal det bli noen film må vi nesten komme i gang. Hadde vi hatt tre måneder med filming hadde det vært luksus, men det er vinterferie, påskerferie, Heimtun-øvinger, barnas dag og masse andre folkehøgskolegreier innimellom. I tillegg bør det meste av filminga foregå i skoletida (vi har to og en halv dag hovedgruppe i uka), siden jeg har en sønn på drøyt et år som må hentes i barnehagen når skoledagen er over.

Planen nå er å få filmet de tre scenene som foregår i Eriks rom denne uka, i morgen (mandag) og onsdag. Det bør være overkommelig, bortsett fra at vi ikke har funnet skuespiller til den unge jenta han drar med seg hjem i den siste av de tre scenene. Der har vi en utfordring. Vi må bli ferdige, fordi vi er nødt til å filme noen av scenene i Rebeccas rom neste uke - og vi skal bruke det samme rommet som nå er Eriks rom. Neste uke blir kjempetravel, fordi vi må filme alle scenene til Lisa, hun Erik og Rebecca bor sammen med i London, i løpet av den uka, ettersom vi bare har skuespilleren som skal spille henne tilgjengelig den ene uka.

I tillegg bør vi få filmet en sloss-scene kommende helg... også det pga skuespillertilgjengelighet. Men da mangler vi barnevakt. Det er alltid noe.

Får vi virkelig gjort alt dette disse to ukene, kan vi gå inn i vinterferien med god samvittighet og relativt høyt hevede hoder. Så har vi en uke her etterpå, hvor vi må få unna de siste snø-scenene og samtidig planlegge den ene, intense uka vi har til å filme alt som skal filmes i London. Handlingen i filmen utspiller seg for det meste i London, og vi har en uke der. Guerilla filmmaking indeed.

Første opptaksdag nærmer seg

Første filmedag er i kjømda, og hva mener så regiassistent Vetle om dette? Vel, jeg tror ikke vi kommer til å dø sånn rent med det første, og slik sett kan det vel altids bli verre, men det sier ikke så mye. Nuvell, jeg fikk full oversikt over hva som er en regiassistents ansvar før nå nylig, og jeg har følgende å melde: Fyttikatta. Det er en ganske omfattende jobb, masse skjemaer og lignende. Bra jeg ikke har en fobi mot papirarbeid, eller å stresse rundt med samme sinnsro som en hamster med ADHD for den slags skyld.

Utfordringene vi har å jobbe med, er vel i all hovedsak konsentrert rundt å sette lys og få riktige kameravinkler i det ganske trange rommet som vi, og da mener jeg selvfølgelig scenograficrewet vårt, har pimpa opp til å bli Erik sitt rom. Det er strengt kamera- og storyboard-departementene sine ansvarsområder, så vi får håpe de er klare som karer i barer alle mann.

Jeg tror egentlig det kommer til å gå fint, tross alt har vi klapper, og alt blir bedre med klapper, eller pingviner, men det er en helt annen historie.

Mikken har ikke batteri!!!!!

ok.. nå har jeg kommentert innlegget til Jostein ang det, så nå er det på tide å la bloggen få blø litt med mine usaklige kommentarer.. Mikken har ikke batteri! hva hadde skjedd hvis ikke jeg hadde merka dette?? hvem kjøpte mikken? hvor er lednignene?!?!? hvorfor har HD kamera bare ÉN batteri pakke?!?!?!? hvorfor vil ikke Mac'n min spille av de tinga som har blitt filma?!?!?! hva kom først egget eller høna?!?!? og hvorfor finner jeg jeg ikke høretelefon inputen på Kamera?!?!?!

Nå har jeg jo fått svar på at ledningene er kjøpt inn og at de burte egentlig være på vei hit.. i følge magnus ( etter det jeg har hørt) så er burte vi kjøpe andre ledninger!?! så lenge de funker og ikke tvinner seg så går det greit for min del!... og batteri til mikken skal jeg få penger til å kjøpe.. skal kjøpe KUKMANGE av de! skal hamstre 9V batterier! også skal jeg personlig være den som sjekker om de har strøm ved å putte tunge mellom polene! det er sjukt sært å gjøre.. but, some one has to do it!... men resten av spørsmåla har fortsatt å bli svart på..... merker jeg kommer til å bli et meraritt å jobbe med!... LONE, prepare for war. Camera folks VS Director!!... egentlig så har jeg ikke noe imot Lone.. men blir sikekrt gøy på settet der vi kommer til å krangle oss frem til løsninger ang lys og kamera...

Tankefull Jostein med PC =

Så her sitter en av produsentene og mønsjer godis mens han myser på skjermen, i et desperat forsøk på å finne noe å drive med. Og den beste idéen jeg kommer på er å smelle mitt første blogg innlegg ut til verden. So here goes.

Det er nå to dager til vi starter å filme vår første scene i Kerosene. Det har seg da også slik at ved siden av produsent jobben, så spiller jeg og den mannlige hovedrollen i filmen, Erik. Har lest over scenene, og jeg kom til å tenke på det at jeg får en ganske stor utfordring. Det faktum at Kerosene er en no-budget langfilm gjør at vi må være veldig effektive når det kommer til innspillinger, og det vi har ressurser til å spille inn der og da, spiller vi inn der og da. Hvis du skjønner.
Erik gjennomgår en ganske stor forandring. Fra å bli en film elsker/nerd til en hardbarket S&M tilhenger. Og siden jeg ikke skal spille alle scenene fra A til B, så betyr det at jeg må være hardkokt og slem en dag, mens dagen etter er jeg usikker og teit. Og dette begynner allerede på Torsdag. Vi spiller inn mange scener fra forskjellige punkter i filmen, og jeg må faktisk være filmnerd->usikker person->S&M tilhenger på en dag.
Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal få til det, men håper Lone er så flink til å regissere at hun klarer å sette meg inn i alle situasjonene.

Det skal være sagt at jeg har tro på at jeg kan klare jobben. Erik er en person jeg kan relatere til, og jeg ser for meg at han kan være litt meg mye av tiden. En litt selvstendig tøffel.

Alle sammen ser ut til å klare sine tildelte jobber helt flott. Jeg veit at vi som produsenter har jobbet hardt med location scouting og vi har faktisk veldig mange av stedene i pekt ut allerede. Det er mye å gjøre, ja, men slik det har gått hittil tror jeg det er lite jeg, Sindre og Miliam ikke klarer. Har virkelig tro på at filmen kan bli bra, og får vi den ikke ferdig blir det vertfall en sinnsykt lærerik opplevelse vi tar med videre.

Interessant artikkel om tilstanden i norsk film

Gaute Brochmann, filmredaktør i Natt og Dag skriver i Dagbladet om at filmene som gjorde 2008 til et rekordår for norsk film ikke er de mesterstykkene man kanskje kunne tro (om man ikke har vært så uheldig å se f.eks. Lønsj, en film Brockmann også trekker frem som ambisiøs men ubehjelpelig). Brochmann berømmer den økte tekniske kompetansen og profesjonaliseringen av norsk film - og det kan knappest være noen tvil om at norske filmer både ser og høres betraktelig bedre ut nå enn de (fleste) gjorde for bare noen år siden - men at ambisjonsnivået på innholdssiden er lavt. Filmer som f.eks. Fatso og Mannen som elsket Yngve ser bra ut og er underholdende, men tøyer ikke akkurat strikken på noen som helst måte.

Mye av dette er det samme som Tom Rysstad sa da vi var på besøk hos han i høst, og som han selv ville til livs med Sammen. Så langt kan anmeldelsene tyde på at han og regissør Matias Armand Jordal har lyktes med det.

Når vi nå går i gang med å lage Kerosene, nesten uten budsjett, med det mest minimale av utstyr og samtlige uten tidligere langfilm-erfaring, men med masse vilje og store ambisjoner, er det to setninger i Brochmanns artikkel som er verdt å trekke frem her: Den første: Kanskje, kanskje er noe emning. for over-optimistiske øyeblikk. Den andre, mer knusende, lar jeg stå uten kommentar: Og dessverre: Jo hardere man prøver, jo mer pretensiøst og vulgært blir resultatet.

Verily, in view

Hallo, hurra, dette er regiassistent, kontinuitets- og manusansvarlig ved Kerosene, Vetle Lidal, som snakker, eller skriver som det nå enn er. I disse tidlige preproduksjonstider er det ikke så mye som skjer for undertegnede, så det er i all sannhet tiden for blogging. Det er festlig hvordan den minst spennende delene av filmmekkingsprossessen er den delen som etter all sannsynlighet vil bli dekket i største mulige detalj.

Nuvell, ingen grunn til å bli opphengt i tingenes iboende jævelskap, det blir sikkert nok prat om det seinere. La oss nå konsentrere oss om det som er tema, nemlig Kerosene. Filmen kommer til å bli en utfordring å gjennomføre, men i verste fall blir det i alle fall et spennende prosjekt, lærerikt også. Jeg har blitt fortalt at praktisk filmerfaring kan være vel så effektivt når det kommer til å lære seg faget, og selv om jeg ikke er helt villig til å gi opp skolegang i lærlingslivets favør, så skal det nå bli spennende å se hva jeg kan lære av det.

Jeg fikk ikke hørt sangen som skulle gå over en av filmens film-i-filmen, Kerosene, før nå nylig, men det gjorde seg virkelig når jeg først fikk det. Sangen er kanskje ikke av den typen jeg hører på til daglig, men det drypper store dråper av stemning fra den sangen. Det kan bare være min tendens til å prøve å visualiserer alle sanger jeg hører, men jeg fikk et veldig klart bilde av hvordan scenen kunne gjøres. Jeg har ikke lest hvordan denne scenen ble tilslutt, sist jeg så var scenen preget av et budsjettsprengende tilfelle av bokstavelig talt flammende preformancekunst. Regner med at hovedpoenget blir det samme, men noget mindre krevende å gjennomføre.

Tidene vil vise, tenker jeg. I løpet av preproduksjonsperioden planlegger jeg å bidra med det jeg har av gullkorn, eventuellt bare korn, om filmen og produksjonsprosessen.

Gratulerer Simon Beaufoy...

...med Oscar-nominasjonen for beste manus for Slumdog Millionaire. Simon Beaufoy er tidligere Oscar-nominert for The Full Monty.

Blant de mindre kjente filmene på CVen hans finner vi den ikke Oscar men BAFTA-nominerte filmen Running Time, verdens første interaktive spillefilm, der Kerosene-manusforfatter og regissør Lone Ildgruben Bodot debuterte som manusforfatter som en av fire skrivende i et team ledet av nettopp Simon Beaufoy.

Besøk i filmparken

I høst var hele klassen på besøk i Filmparken på Jar, hvor Tom Rysstad i Mirmar Film Production viste oss rundt og ga oss en innføring i hva det innebærer å være film-produsent. Vi fikk også se traileren til Mirmars første langfilm, "Sammen" som har premiere nå i januar.


Fra venstre til høyre: Erik Skybak, Gjermund Frilseth, Ulv, Lone Ildgruben Bodot, Salvador Armijo, Ingrid Myrann, Marius Loftum, Anine Støyten, Magnus Sanner Owe, Hilde Nygård, Henning Frostrud, Jostein Lie Svalheim, Sindre Landa, Miliam Breien, Jonas Andersen og Vetle Lidal. Pål Erik Grebstad og Andreas Høidahl var ikke med på turen og er derfor ikke med på bildet.