Natt på Darbu

Jeg var i tvil om hvorvidt lyskasterne våre ville tåle minusgradene ute i Darbu-natta, og det viste seg ganske raskt at det gjorde de ikke. Tok knekken på en før vi kom i gang, og den andre like etterpå. Pytt sann, egentlig. Fikk gjort et par scener helt uten problemer, med Miliam og Ingrid som skuespillere, Salvador på lyd, Gjermund på kamera og Jonas og etterhvert Anine som det aller meste, egentlig. Blir veldig mye lettere å jobbe når folk holder fokus og stiller opp der det trengs uten sutring. Ingen sutring i kveld, litt latter bare, og det tåles godt. 

Skulle egentlig filme på trappa til Per, men den hadde forsvunnet i snø og is, så da ble det min i steden, med sovende baby bare et par meter fra settet. Gikk fint helt til siste lyskaster sa takk for seg. Etter et heroisk forsøk med lommelykter og isopor-reflektorer fant vi ut at det gir mening å handle inn nye og bedre lys i morgen, og prøve igjen da.

Gruet meg litt til å filme i kveld. Har mistet momentum etter at vi kom tilbake fra London, men det ble veldig mye bedre, og triveligere, enn forventet, så nå er vi liksom i gang igjen. Påskeferie om bare noen dager, men godt å få en liten opptur før vi går ut i ferie. 

noe totalt random

Hallo, Kameramann Salvador her.

Endelig føler jeg for å skrive litt. Etter å ha klart å mase meg til å bli lagt til som mulige forfattere for denne bloggen, har ikke jeg gjort fuck-all for å skrive.. vel, nå er det inspirasjon på G..

etter en intens uke i london.. så har vi hatt en relativ slapp uke her på skolen. Sola er ute og den varmer våre nokså kalde, dog IKKE nakene kropper ganske godt... noe som får meg til å tenke... var det ikke en eller annen scene som måtte filmes med masse snø og stasj her hjemme? vel, da burde vi få ræva i gir siden snøen antakelig blir borte om noen dager... OG det begynner å bli lysere. . . . . . . sånn ellers.. så har vi egentlig ikke så mye å gjøre her på skolen, annet enn å sløve. Hr.Miliam og jeg har snakket om et side prosjekt når vi ikke jobber med Kerosene... jeg har problemer med å installere After Effects CS3... selv om Mac Pro er Sheriff, så hjelper det ikke en dritt å ha en så kraftig datamaskin uten å kunne bruke den til noe annet enn internett... må vel investere i Cs4 da... kjøpe det originalt... det er relativt dyrt da.. nesten 10K for et program.... vel, det er jo en relativ grei investering i seg selv.. siden det har hjulpet meg gjennom mang en kjedelig time... men.. ja.. hvor var jeg?...

jo! vi jobber jo ikke så mye med Kerosene for tiden... kanskje en uke fri fra filmen var noe vi trengte, for at det skal bli en super bad-as-hell film... vett'kke je. en ting jeg vet.. er at alt har vært driiit artig å jobbe med...

jeg har lenge prøvd å finne noe jeg kan bedrive mine tanker med her på skolen. Og med en bølge av "fantasi" som løper rundt og dæljer folk i huggu.. så er det gøy her om aftenene..nenene.. ne.....

jeg har merkelig nok FORTSATT ikke fått klager fra noen av mine naboer ang bråk.. jeg bråker jo til de grader her på rommet mitt... ta nå F.eks.. spiller Airbourne relativt høyt her på rommet... og jeg vet at naboene mine er der.. siden de ALDRI går ut :P.. kos det... ikke at jeg skal klage.. sitter jo mye på rommet selv... lite produktiv er jeg også.. ser bare på voldelige tegnefilmer og skriker for meg selv av og til... hender jeg headbanger til beatene til Slayer... naken... men det er en annen historie..

vel.. nå merker jeg at jeg begynner å bli LITT VÆÆÆÆL usaklig.. så nå erre natta... i morra erre mandag og mandager er bra! fordi det er en ny dag, ny uke, og nye håp for oss håpefulle unge mennesker, for alle andre over 80.. dere har ikke så mye å se frem til... altså.. så lenge dere våkner så er det vel en fin dag...

signing out!

Snakes on a plane!

Vårt eget mørkets hjerte?

Vetle har allerede skrevet om dette, men siden jeg har bilder får smug-filmingen (sic. og jeg skylder på Miliams dårlige humor) tåle ett innlegg til.

Mens skuespillerne tilbrakte store deler av kvelden liggende på bakken i et smug i London, hvor julingen de fikk til dels var mer ekte enn det som egentlig var planlagt, tenkte jeg en del på om det jeg drev med var forsvarlig i en folkehøgskolekontekst. Det er ikke noen snill film vi lager, den er på mange måter temmelig brutal, og akkurat denne kvelden var det veldig tydelig. Vi ler mye på settet, til vanlig, men her var stemningen mer tvetydig. 

Resultatene av opptakene ser veldig bra ut, og begge de involverte skuespillerne ser ut til å ha kommet fra det uten alvorlige men av noe slag, men det skal bli interessant å se reaksjonene på det vi har laget, når vi presenterer det både innenfor og utenfor folkehøgskolen. Jeg tror ikke jeg er alene om å mene at dette blir ganske langt fra folkehøgskoleklisjeen om kakaodrikkende ungdommer som labber rundt i tøfler og spiller kassegitar. Utover det er det vanskelig å si noe konkret om resultatet. Bildene jeg i årevis har hatt i hodet av denne filmen, erstattes gradvis av bildene vi tar opp. Noe blir veldig forskjellig, noe veldig likt. Fremdeles veldig usikker på hvordan den ferdige filmen vil se ut og om den kommer til å henge sammen på en forståelig måte. Forhåpentligvis munner alt arbeidet ut i noe vi alle sammen kan være stolte av. Vi kan si om og om igjen at vi uansett får masse verdifull erfaring, men jeg er ikke fornøyd med bare erfaring - jeg vil ha en god film også, og jeg har fremdeles mer tro enn tvil.

Ingrid benytter seg av den såkalte cateringen, mens Gjermund tar i bruk Salvadors sko for å oppnå høydefordeler i filmingen.

London - been there done that

Erik, Salvador og Gjermund jubler sammen med produsent Miliam over den første undertegnede location release form'en vår. Bare ikke les det som står tydelig uthevet med svart skrift...

Kan med sikkerhet si at jeg aldri har hatt det så travelt eller har jobbet så mye på studietur før. Mye kvelds- og litt nattjobbing + at vi jobbet de aller fleste dagene også. Produsentene gjorde en god jobb med å skaffe oss locations, så vi fikk gjort adskillig flere scener enn det vi hadde planlagt. Et par puber og et fantastisk smug, i tillegg til vaskeriet, fetish-butikken (okay, mer standard erotisk butikk(?), men pytt) og bok/film-butikken vi måtte ha. 

Når det gjelder scene-antall har vi nå gjort nesten halvparten, men en del av de aller mest utfordrende scenene er tatt, - og tatt i betraktning at noen av de vi har igjen tas for andre gang (fordi vi nær frøs ihjel og ungen min var syk) tror jeg vi jobbmessig har passert halvveien. Dvs. før klipping og etterarbeid, men det trenger vi ikke å tenke så mye på akkurat nå...

Jostein, Miliam, Gjermund og Salvador, muligens på Kentish Town togstasjon, like før jeg dro dem med på en liten tur til West Hampstead i steden for tilbake til King's Cross.

Siste spurt

Londonturen har gått relativt fort, men den begynner nå så smått å nærme seg slutten, noe som også betyr at vi er så godt som ferdige med filming i London. Sant nok, vi er på langt nær ferdige, men vi kan snart vinke farvell til filming i Camden, Soho og diverse mer eller mindre folkefyllte gater. Rundt 30 scener er filma på ei uke, og det har gått unna. En av grunnene til at vi har fått tatt så mye på denne snaue uka har vert at vi stort sett har gjort ukompliserte scener med relativt lave mengder dialog.

Dette betydde, selvsagt, at vi utsatte den mest kompliserte av London-scenene til sent i filminga, noe som betydde i dag. Et lite, nesten urovekkende rent smug var locationen, og en veldig, veldig intens scene mot slutten av filmen var scenen som skulle filmes. Du kan si hva du vil om de som rydder og vasker gatene i London, men de gjør en jævlig god jobb. Scenografi-avdelingen måtte trå til med selvbrakt søppel og kalkulert kaos for å få det til å se ut som en skikkelig bakgate.

Blodet var blandet sammen, konditorfarge og sirup som vanlig, replikker og bevegelser var klare, kamera, bom og regisør var klare, det eneste spørsmålet som sto igjen var "hvordan skal vi forhindre folk fra å gå i veien." Bakgata var, I tillegg til å vere en glimrende bakgate med akkurat den atmosfæren en kan ønske seg, også en ganske populær snarvei for mennesker, som jeg antar var på vei fra A til B. Denne jobben falt på filmens to regiassistenter.

Jeg har riktig nok klaga en del på de andre jobbene jeg har hatt, men å si at jeg likte denne jobben ville være løgn på samme nivå som å kalle Uwe Boll en kompetent regisør. Heldigvis er engelskmenn flest veldig medgjørlige, og har lite eller ingen ting i mot å traske tilbake samme veien som de kom og ta den litt lengre omveien, men det er fremdeles ikke det jeg ville kalle gøy å be dem om det. Det er vel denne forbaskede empatien som slår seg vrang, tenker jeg.

Ja ja, det var en jobb som måtte gjøres, og om lydene jeg hørte fra settet var noen indikasjon, ga begge skuespillerne alt i denne krevende scenen, og jeg gleder meg allerede til å se hvordan den scenen blir til slutt. Egentlig teller vel det for hele filmen, begynner å bli småspent.

Den aller lengste dagen

Vi startet med morgenmøte klokka ni og skyndet oss til Soho for å filme en scene i en bokhandel klokka ti - siste scene ble tatt nå i kveld halv elleve. Underveis hadde vi et par matpauser og en tretimers-pause mellom to og fem, bortsett fra det har det gått ganske i ett.

Til sammen fire skuespillere har vært involvert, først Erik (Stuart) og Ingrid (Rebecca) i bokhandelen (der jeg har kjøpt mang en klassiker til et pund stykket oppigjennom årene), så Jostein (Erik) i en butikk for sex-leketøy og ymse annet, og deretter rundt omkring i Soho. Han klarte å nærmest bli fysisk kastet ut av en butikk, av en nokså solid mannsperson, noe resten av oss fant ganske underholdende. Her lides det for kunsten.

Etter Soho-vandring og litt mat hadde vi pause, før vi møttes igjen på World's End i Camden. Scenene vi gjorde der og resten av kvelden utgjorde til sammen fire sider i manus, inkludert en av de vanskeligste scenene i manus. Holdt veldig lenge på med akkurat den scenen, men det ser ut som om resultatet ble bra. Enkelte scener er det ikke bare enkelt å spille inn sammen med folk som, selv om de etterhvert begynner å bli ganske rutinerte, faktisk er elevene mine. Jeg skal få dem til å gjøre ting de synes er vanskelige, i rollen som regissør, men skal samtidig passe på at de ikke gjør noe de er ukomfortable med, som lærer. Det som i alle fall er sikkert er at Ingrid, Salvador, Hilde og Gjermund gjorde en kjempejobb i kveld, alle fire (og resten av gjengen også - flere av dem ville gladelig ha vært med på de siste timenes filming, men ble brutalt utestengt). Kanskje jeg har sagt det før, og om ikke er det på tide: jeg har vært utrolig heldig med elevene mine i år. Dette er et prosjekt som ikke kunne blitt gjennomført med en hvilken som helst elevgruppe, og igjen og igjen viser det seg at disse er de helt riktige folkene, både forran og bak kamera.

Londonturen går videre

London-filminga turer videre, og i dag var det på tide å jobbe med å få filma noen scener i The Worlds End, Camdenpubben som skryter på seg å vere verdens største pub. Jeg er ikke 100% sikker på om det faktisk er tilfelle, men den er faktisk ganske sværLondon-filminga turer videre, og i dag var det på tide å jobbe med å få filma noen scener i The Worlds End, Camdenpubben som skryter på seg å vere verdens største pub. Jeg er ikke 100% sikker på om det faktisk er tilfelle, men den er faktisk ganske svær, og det er et rimelig kult sted. Nuvel, vi fikk det nå unnagjort, men på mitt skift var det også det hele.

Etter disse småscenene endte vi nemlig opp på en aldri så liten ufrivillig sightseeing-tur. Vår venn, forteller og regisør Lone hadde nemlig klart å finne feil tog til oss, noe som førte til at vi brukte en del tid på å sose i nordre London. I skrivende stund er deler av filmteamet fremdeles i gang med en scene på et hotellrom, hvor vår hovedrolleinnhaver og sminkeansvarlig blir satt på en aldri så liten ilddåp på begge fronter. Det blir spennende å se hvordan resultatet blir, men det kan ta en stund før jeg får se det. Nuvel, den som venter på noe godt, og alt det der.

Morgendagen blir nok en ganske sprek dag, da vi skal ta opp noen scener som er ment å gå gjennom de tidlige morgentimer, noe som utvilsomt vil medføre et litt forskrudd søvnmønster på de som er så heldige å bli involvert i det. Jaja, vi får se hva framtiden bringer.

Dag tre overstått

Etter to og en halv dags filming ligger vi en scene forran skjema, pluss at vi har fått gjort en interiørscene her som jeg hadde regnet med at vi måtte gjøre hjemme. Det går med andre ord veldig bra. Vi har en god buffer mot slutten av uka, for å ta ting vi evt. ikke får gjort, så vi er egentlig drøyt halvveis igjennom det vi skal gjøre her. Mulig vi skrur opp ambisjonsnivået enda et hakk, og prøver å få gjort enda litt mer her av de scenene vi egentlig hadde tenkt å ta hjemme, men det er ikke akkurat krise med litt ekstra fritid heller.

Bildet over er av hovedrolleinnehavere Ingrid og Jostein i Russel Square, og det under er av Miliam, Ingrid, Erik, Gjermund og Jonas på location i Camden.

Morgenmøte i sola

Ikke alle har like mye med langfilm-innspillingen å gjøre, så for noen er Londonturen mest ferie, mens den for andre er aller mest jobb. Prøver å holde en lett tone på settet, uten alltid å lykkes med det. Så langt har vi hatt en økt med filming om morgenen, når det er lite folk rundt omkring og lettere å få gjort det vi skal gjøre, og en om kvelden. Ingrid, som Rebecca, har jobbet nesten konstant, men de fleste dagene har vi hatt en sekstimers-pause midt på, så både hun og jeg og resten får slappet av og/eller gjort London-ting.

Første dag i London

Allerede før vi kom i gang med filmingen lyktes jeg i å få stengt min egen mobiltelefon, fordi jeg ikke kunne PIN-koden (nytt abonnement er min unnskyldning) og miste min dyrebare, og dyre, MacBook Air i gulvet på flytoget, så den måtte godsnakkes grundig med før den ville virke igjen. Ikke trivelig.


Etter å ha gjort en kort scene på hotellet dro vi til Colonnade, som Vetle beskrev, for å gjøre to av våre mange gå-og-snakke scener. I manuset er det mangfoldige av disse, i travle og ikke minst bråkete bygater. Forunderlig nok ser det ut til at vi klarer å få de i havn, om ikke helt slik de var tenkt, så i alle fall noe lignende. Akkurat Colonnade er en stille gate, selv en lørdagskveld, og det mest dramatiske som skjedde var helt i trå med mine opplevelser tidligere på dagen: Salvador dro i boomen, som var koblet til kameraet, og Gjermund mistet det i bakken. Samtlige fulgte med i det han grep etter det, nesten fikk tak i det, før det falt videre og traff Salvadors sko før det slo seg til ro på brostenene - like helt. Takk til Salvadors myke tær!?

There's no place like London

Så, første dag i London allerede. Som de enorme optimistene vi er, så satte vi i gang fra dag en. Ikke det at vi hadde noe annet valg å snakke om, siden vi som kjent har ille dårlig tid. Nuvell, vi satte nå i gang. Vi tok ikke så mange scener i dag, en liten en på hotellet og to ikke så langt fra hotellet, i Colonnade, en gate som virket litt som en portal inn i en annen tidsalder.

Skuffende som det kanskje enn var, så førte turen ned colonnade oss ikke til en blålilla spiral til tidens ende, eller noen annen tid en ca. 1 1/2 time senere, for den slags skyld. Med den skuffelsen satt til side, vel å merke, var det få problemer med filmingen. Vi fikk tatt opp det vi skulle, pluss et opptak av et trommebasert gateorkester som fant det passende å ture forbi og holde en uoppfordret 5-minutters konsert. Vel, det er som dem sier, waste not, want not.

Hotellet virket trivelig, skal ikke stå på det, men det virker som om eders venn og ydmyke forteller har klart å rote seg inn på det minste av rommene. Ikke at jeg planlegger å bruke mye tid her, men steike, en må ut av rommet for å skifte mening, og badet er ikke mye bedre. Nåja, en må nå ofre litt for filmens skyld. På den positive siden, så har vi faktisk trådløst internett her, noe som tillater meg å blogge på dette viset, og det hadde jeg egentlig ikke forventet.

Morgendagen er klar, og da skal vi virkelig få kjørt oss. Kanskje ikke like mye undertegnede, da regiassistentene har satt opp et slags system der vi fordeler oss litt jevnere utover. Det er mulig jeg ender opp med å hjelpe til litt, men det er også mulig det blir en rolig søndag.

Sminketest

Så da har jeg endelig vært i Oslo og kjøpt det som trengs for spesialeffektene (da jeg gikk inn i butikken så jeg ingen andre enn Robert Stoltenberg...). Men produktene var dyre saker og damen i butikken prøvde å prakke på meg et par andre ting som jeg visst nok trengte. Jeg valgte ut det som virket mest nødvendig og ende opp med noe som het Derma Wax. Det er en type transperang voks som man kan bruke til å forme falske sår og lignende, og den var virkelig ikke så enkeli i bruk som damen sa. Det smeltet på fingrene og bestemte seg for å bli der... og jeg ble virkelig ikke fornøyd med resultatet. Om jeg bare hadde fått rotet meg til å gjøre dette for lenge siden, så hadde jeg sikkert klart det bedre etter hvert.

Tror forresten det er en god idé å barbere armene neste gang jeg fester motvillig voks til dem... Men jeg har tenkt til å prøve meg litt frem med vanelig gelatin i dag også, bare for å se om det kan funke.

Men her er i hvert fall et par bilder av det jeg kom frem til. Kun det til venstre er med voks, de to andre er bare sminke.

Og ja... det er et Start-skjerf i bakgrunnen...

Jeg har en plan

Vinterferien er over, og regiassisstentene trår til verket igjen. Denne gangen har vi fått en noe mer utfordrende jobb. Sammen med produsentene var det vi som skulle sette opp en timeplan for filming i London. Dette var en oppgave vi, selvfølgelig, grep tak i med ungdommelig optimisme og ståpåvilje.

Filosofien vår har stort sett vert at det er fordelaktig å få gjort så mye som mulig så fort som mulig. And 'lo, om vi faktisk klarer å følge planen vår, så skal vi klare all filmingen med god margin. Mulig den er litt vel positiv, men vi fikk beskjed om å vere optimister, og det klarte vi da.

Må si såpass at denne jobben har vert noe sprekere og mer inspirerende enn klapper/noteringstjeneste. Ikke for det, jeg kan tenke meg en god del ting som er mindre morro enn å vere klapperoperatør, men det føles godt å gjøre en jobb som man ikke kan få en veldressert lirekasseape, eventuellt Uwe Boll, til å gjøre uten at det merkes på resultatet noe videre. Logistikk og planlegging har vel aldri vert blant mine sterkeste sider, men det gikk vel greit.

Angående London-turen, så kommer det til å bli noen ganske hektiske dager. Bortsett fra masse praktisk erfaring, håper jeg også på å få sneket meg til en aldri så liten shopperunde på HMV og slikt. Vi får se hvor bra timeplanen vår går.