Interessant artikkel om tilstanden i norsk film

Gaute Brochmann, filmredaktør i Natt og Dag skriver i Dagbladet om at filmene som gjorde 2008 til et rekordår for norsk film ikke er de mesterstykkene man kanskje kunne tro (om man ikke har vært så uheldig å se f.eks. Lønsj, en film Brockmann også trekker frem som ambisiøs men ubehjelpelig). Brochmann berømmer den økte tekniske kompetansen og profesjonaliseringen av norsk film - og det kan knappest være noen tvil om at norske filmer både ser og høres betraktelig bedre ut nå enn de (fleste) gjorde for bare noen år siden - men at ambisjonsnivået på innholdssiden er lavt. Filmer som f.eks. Fatso og Mannen som elsket Yngve ser bra ut og er underholdende, men tøyer ikke akkurat strikken på noen som helst måte.

Mye av dette er det samme som Tom Rysstad sa da vi var på besøk hos han i høst, og som han selv ville til livs med Sammen. Så langt kan anmeldelsene tyde på at han og regissør Matias Armand Jordal har lyktes med det.

Når vi nå går i gang med å lage Kerosene, nesten uten budsjett, med det mest minimale av utstyr og samtlige uten tidligere langfilm-erfaring, men med masse vilje og store ambisjoner, er det to setninger i Brochmanns artikkel som er verdt å trekke frem her: Den første: Kanskje, kanskje er noe emning. for over-optimistiske øyeblikk. Den andre, mer knusende, lar jeg stå uten kommentar: Og dessverre: Jo hardere man prøver, jo mer pretensiøst og vulgært blir resultatet.

Verily, in view

Hallo, hurra, dette er regiassistent, kontinuitets- og manusansvarlig ved Kerosene, Vetle Lidal, som snakker, eller skriver som det nå enn er. I disse tidlige preproduksjonstider er det ikke så mye som skjer for undertegnede, så det er i all sannhet tiden for blogging. Det er festlig hvordan den minst spennende delene av filmmekkingsprossessen er den delen som etter all sannsynlighet vil bli dekket i største mulige detalj.

Nuvell, ingen grunn til å bli opphengt i tingenes iboende jævelskap, det blir sikkert nok prat om det seinere. La oss nå konsentrere oss om det som er tema, nemlig Kerosene. Filmen kommer til å bli en utfordring å gjennomføre, men i verste fall blir det i alle fall et spennende prosjekt, lærerikt også. Jeg har blitt fortalt at praktisk filmerfaring kan være vel så effektivt når det kommer til å lære seg faget, og selv om jeg ikke er helt villig til å gi opp skolegang i lærlingslivets favør, så skal det nå bli spennende å se hva jeg kan lære av det.

Jeg fikk ikke hørt sangen som skulle gå over en av filmens film-i-filmen, Kerosene, før nå nylig, men det gjorde seg virkelig når jeg først fikk det. Sangen er kanskje ikke av den typen jeg hører på til daglig, men det drypper store dråper av stemning fra den sangen. Det kan bare være min tendens til å prøve å visualiserer alle sanger jeg hører, men jeg fikk et veldig klart bilde av hvordan scenen kunne gjøres. Jeg har ikke lest hvordan denne scenen ble tilslutt, sist jeg så var scenen preget av et budsjettsprengende tilfelle av bokstavelig talt flammende preformancekunst. Regner med at hovedpoenget blir det samme, men noget mindre krevende å gjennomføre.

Tidene vil vise, tenker jeg. I løpet av preproduksjonsperioden planlegger jeg å bidra med det jeg har av gullkorn, eventuellt bare korn, om filmen og produksjonsprosessen.

Gratulerer Simon Beaufoy...

...med Oscar-nominasjonen for beste manus for Slumdog Millionaire. Simon Beaufoy er tidligere Oscar-nominert for The Full Monty.

Blant de mindre kjente filmene på CVen hans finner vi den ikke Oscar men BAFTA-nominerte filmen Running Time, verdens første interaktive spillefilm, der Kerosene-manusforfatter og regissør Lone Ildgruben Bodot debuterte som manusforfatter som en av fire skrivende i et team ledet av nettopp Simon Beaufoy.

Besøk i filmparken

I høst var hele klassen på besøk i Filmparken på Jar, hvor Tom Rysstad i Mirmar Film Production viste oss rundt og ga oss en innføring i hva det innebærer å være film-produsent. Vi fikk også se traileren til Mirmars første langfilm, "Sammen" som har premiere nå i januar.


Fra venstre til høyre: Erik Skybak, Gjermund Frilseth, Ulv, Lone Ildgruben Bodot, Salvador Armijo, Ingrid Myrann, Marius Loftum, Anine Støyten, Magnus Sanner Owe, Hilde Nygård, Henning Frostrud, Jostein Lie Svalheim, Sindre Landa, Miliam Breien, Jonas Andersen og Vetle Lidal. Pål Erik Grebstad og Andreas Høidahl var ikke med på turen og er derfor ikke med på bildet.