Slutten nærmer seg

Skoleåret på Buskerud Folkehøgskole, aka. Heimtun, er nå så godt som over. Dette betyr også at Kerosene-prosjektet går mot slutten for de aller fleste av oss. Riktig nok er det noen som er så, vel, heldige at de er ansvarlige for å kutte ferdig filmen, men for den gjennomsnittelige filmheimtuning er Kerosene nå ferdig med grunnskoleårene, og filmens videre skjebne er ute av våre hender.

Veien til dit vi har kommet i dag har overhode ikke vert uten hark, host og varianter derav. Indre stridigheter og knapt med tid har nok vert de vrieneste problemene vi hadde med å gjøre, men det stoppet oss overhode ikke fra å ha andre problemer og hindringer som måtte løses, overvinnes eller generellt bare gjøres noe med. Bitende kulde, barn, engelskmenn, is og snø og sludd, Heimtungjengen kjempet seg gjennom det hele for filmens del.

Jeg får alltid følelsen av å skrive en gravtale når jeg skriver ting som dette mot avsluttninger av prosjekt som Kerosene, men poenget forblir det samme. Kerosene var, og er for den slags skyld fremdeles, et gigantisk prosjekt som jeg er glad for å vere en del av. Selv om jeg bare har sett en trailer så langt, så tror jeg det kommer til å bli en bra film, selv om det er fullt mulig den ikke sprer seg som en grasbrann gjennom det norske indie-filmmiljøet. Nåja, det er en begynnelse. I dag, Kerosene, i morgen, Verden.