Sist runde var det regissør av den kunstnerisk høyverdige komedien 'Kalde Føtter', Alexander Eik, som gikk hardt ut mot kvortering av kvinner i filmbransjen. Denne gangen er det enda en fornøyd kar i 30-årene som helst ser at ting forblir slik de er. Han får bl.a. støtte av:
Skuespiller Agnes Kittelsen, som spilte Hennies kone Tikken i «Max Manus», er ambivalent når det gjelder kvotering.Som skuespiller burde hun vel strengt tatt være vant til å få roller i alle fall delvis fordi hun er kvinne, men okay...
- Som Aksel, er jeg skeptisk. Jeg vil ikke vite at jeg har fått en rolle bare på grunn av kjønnet mitt. Kvinner i filmbransjen må slå seg mer fram, tørre å prøve, og klage litt mindre. Hvis kvinner vil bli filmregissører, så må de jo bare bli det, sier Kittelsen.
Ellers har hun jo rett i at de kvinnene som vil bli regissører 'bare kan bli det'. Selv synes jeg kvotering er en god idé, så lenge menn er så overrepresentert i alle poster i bransjen. Det hadde vært noe annet om de produserte den ene briljante filmen etter den andre, men det er knappest tilfelle.
Om 'Kerosene' blir et mesterverk gjenstår å se. Vi har kvinner på regi, manus, i hovedrollen og i flere andre viktige roller, forran og bak kamera. Menn også. Gode kvinner og gode menn. Ingen Aksel Hennie.
1 kommentar:
Det er slikt som faktisk skremmer meg. Alt blir så til de grader polarisert i sosialistnorge. Det velges ut enkelte grupperinger, altså minoriteter og kvinner, som er nedtråkkede ofre. Disse må vi redde ved å strø ut fordeler.
Kan ikke sosialistene innse at menn og kvinner ofte har forskjellige interesser som er kjønns og tradisjonsbetinget? For eksempel at kvinner oftere søker seg til omsorgsyrker og yrker som involverer barn. Kvinner blir sjeldent søppeltømmere, sveisere og snekkere (hvor er forresten likestillingshylekoret her?)
Det virker simpelthen ikke som om kvinner har særlig stor interesse for produksjonssiden av spillefilm. Jeg har snakket med svært mange kvinner som er glad i både foto, skuespill innenfor drama, litteratur og billedkunst. Aldri noen som har interesse for spillefilmregi eller manusproduksjon. De later simpelthen til å være i et fåtall.
Vurderingen bør ligge i det kreative arbeidet alene. Vi har et stort problem med følelser over fornuft her i Norge. At ikke produktet og ytelsen er avgjørende.
Kvinner pleier ofte å nå de målene de setter seg, enten det er filmregissør eller toppleder i næringslivet.
Legg inn en kommentar