Slik ble den

Nå har jeg for første gang sett gjennom filmen i god kvalitet på ordentlig skjerm (med tekst, det anbefales). Ja, det er masse småfeil og en del store feil. Jeg kunne skrevet masse om alle feilene, men det ble da vitterlig en film av det? Og mer enn det, det ble den filmen jeg ville lage. Det hadde vært fint med mer enn ett kamera i hjemmevideoklassen og én mikrofon (og så fint om dere ikke HOLDT RETT PÅ STANGA PÅ BOOMEN), og det hadde vært bra med mere penger og bedre tid, da hadde den blitt bedre, men den hadde ikke blitt en annen film. Dvs. det er en sånn film som denne har blitt, jeg ville lage.

Vi har kranglet mye om hva som er bra film, det har jeg gjort med alle elevene mine i alle år. Jeg synes ikke Star Wars (okay, så har jeg ikke sett den, men likevel) eller Memento er bra filmer, mange av dere gjør det. Mange av dere liker ikke Breaking the Waves, Wonderland, Elephant, Irreversible, massevis av andre filmer jeg elsker. Jeg håper dere husker det når dere ser denne filmen. Jeg elsker de filmene, jeg elsker denne filmen, slik den ble, jeg gjør faktisk det, og jeg er glad at det er dere jeg lagde den med. Jeg er så takknemlig at dere kan ikke tenke dere det, for at Ingrid og Jostein havnet i klassen det året og tok de rollene. Jeg er glad for at det er akkurat Salvador, Tomas, Miliam, Silje, Erik, Hilde og resten av dere som er i de andre rollene. Miliam og Jostein var strålende produsenter, og så mange av bildene er så vakre som de er fordi det var Salvador, Gjermund, Hilde og Henning som hadde kamera (lyden snakker vi ikke så mye om).


Kontinuiteten, Vetle og Jonas, der mistenker jeg at Vetle har en liten notatblokk og bare gleder seg til å fylle inn continuity errors på IMDB, det blir bra det óg. Pål og Anine, dere var helter på lys og set design, nesten uten penger, og så og si helt uten lys-utstyr. I det hele tatt, dere jobbet og jobbet, og sutret lite. Det var mange harde tak, og den ene kvelden i Kongsberg var så kald at jeg ikke burde hatt lov til å la dere holde det ut. Det er mange andre ting jeg heller ikke burde hatt lov til på denne filmen. Særlig Ingrid, Jostein, Salvador, Angelica, Marthe og Kjetil var modige i enkelte scener. Ubehagelige å spille inn, ubehagelige å se på. Det er bra. Jeg ville ha en ubehagelig, stygg, vakker, dyster film, og det fikk jeg. Kan bare si takk, igjen og igjen. Jeg håper dere liker den, og alt dere ikke liker kan dere skylde på meg. Enten er det slik fordi jeg vil ha det slik, eller fordi jeg ikke fikk det til bedre. I de fleste tilfeller er det førstnevnte.

Jeg vet at dere allerede nå kan så mye bedre, at dere ser tusen feil, men husk at dere lagde denne mens dere var på folkehøgskole. Husk at omtrent de eneste som trodde at vi kom til å klare det var dere og meg. Dere får ikke lov til å skamme dere over feilene, for i utgangspunktet hadde vi alt for liten tid og alt for lite penger og ikke på langt nær nok erfaring til å lage film. Dere har spillefilmdebutert, og det var det som var meningen. Gratulerer.