Den aller lengste dagen

Vi startet med morgenmøte klokka ni og skyndet oss til Soho for å filme en scene i en bokhandel klokka ti - siste scene ble tatt nå i kveld halv elleve. Underveis hadde vi et par matpauser og en tretimers-pause mellom to og fem, bortsett fra det har det gått ganske i ett.

Til sammen fire skuespillere har vært involvert, først Erik (Stuart) og Ingrid (Rebecca) i bokhandelen (der jeg har kjøpt mang en klassiker til et pund stykket oppigjennom årene), så Jostein (Erik) i en butikk for sex-leketøy og ymse annet, og deretter rundt omkring i Soho. Han klarte å nærmest bli fysisk kastet ut av en butikk, av en nokså solid mannsperson, noe resten av oss fant ganske underholdende. Her lides det for kunsten.

Etter Soho-vandring og litt mat hadde vi pause, før vi møttes igjen på World's End i Camden. Scenene vi gjorde der og resten av kvelden utgjorde til sammen fire sider i manus, inkludert en av de vanskeligste scenene i manus. Holdt veldig lenge på med akkurat den scenen, men det ser ut som om resultatet ble bra. Enkelte scener er det ikke bare enkelt å spille inn sammen med folk som, selv om de etterhvert begynner å bli ganske rutinerte, faktisk er elevene mine. Jeg skal få dem til å gjøre ting de synes er vanskelige, i rollen som regissør, men skal samtidig passe på at de ikke gjør noe de er ukomfortable med, som lærer. Det som i alle fall er sikkert er at Ingrid, Salvador, Hilde og Gjermund gjorde en kjempejobb i kveld, alle fire (og resten av gjengen også - flere av dem ville gladelig ha vært med på de siste timenes filming, men ble brutalt utestengt). Kanskje jeg har sagt det før, og om ikke er det på tide: jeg har vært utrolig heldig med elevene mine i år. Dette er et prosjekt som ikke kunne blitt gjennomført med en hvilken som helst elevgruppe, og igjen og igjen viser det seg at disse er de helt riktige folkene, både forran og bak kamera.

Berg-og-dal-bane

Torsdag var både den beste og verste dagen siden vi begynte innspillingen av filmen. På formiddagen filmet vi to scener som begge involverte tre skuespillere: Ingrid/Rebecca, Jostein/Erik og Silje/Lisa. Det var første gang vi filmet noe med mer enn to skuespillere, så jeg var litt nervøs. Akkurat det var helt uten grunn, for skuespillerne var brak-bra helt fra starten. Før lunsj hadde vi derimot problemer med lyden, som var borte på flere tagninger. Ekstra frustrerende når alt annet var helt perfekt. Var ganske hissig da vi gikk til lunsj, men Salvador fikk ting til å fungere, og etter lunsj gikk ting helt fantastisk bra. Filmet en krangel, komplett med storming ut av rom og sinte blikk, og etter første tagning satt jeg plutselig med bagge armene rett i været og jublet. Skuespillerne var dundrende bra igjen og igjen. Håper bare det ser sånn ut på tapen (eller, harddiscen...) også. Var helt vidunderlig å se på dem. Kjente hvor mye jeg har savnet å drive med dette. Hele resten av gjengen gjorde også jobben sin helt forbilledlig.

Var derfor veldig optimistisk før kveldens filming i Kongsberg. Hadde regnet med at det ville bli kaldt, men ikke så kaldt som det faktisk var. Tærne var mer eller mindre borte allerede før første scene var unnagjort, og vi hadde seks sider manus vi skulle gjennom. Det hadde vi ikke klart uansett, så var egentlig en lykke da vi måte avbryte etter tre timer fordi Ulvungen var hysterisk her hjemme. Ser ut til at vi må ta alt sammen om igjen etter Londonturen. Da spørs det om vi har snø, som jeg gjerne skulle hatt, men tror tapet av snøen vil oppveies av å slippe unna den ekstreme kulden. Skuffende, men vi prøvde rett og slett å bite over for mye. All ære til Ingrid, Miliam, Hilde og Henning, som jobbet som helter...

Som Vetle nevnte i sitt innlegg måtte jeg overlate regien til Salvador på fredag, igjen på grunn av Ulv. Det føltes ikke bra - ikke fordi jeg ikke stoler på at Salvador og de andre ikke kan klare seg uten meg, men fordi jeg så gjerne vil være med på alt.

Blir spennende å se resultatet av fredagens innspilling, og forsåvidt også alt det andre. Har sett gjennom en god del av opptakene i kamera underveis, men det er ikke helt det samme. Hadde håpet å få en kopi av opptakene før ferien, men det rakk jeg ikke.

Alt sett under ett, er jeg veldig optimistisk for resten av prosessen. Vi har mye igjen, men vi har gjort mye også. Har tross alt bare holdt på i to uker. Så mye avhenger av skuespillet, og Jostein og Ingrid, som har hovedrollene, er så knakende bra begge to at det ikke kan bli katastrofe. Er faktisk glad det er mye igjen. Jeg trives kjempegodt på settet, og synes det er ganske så fantastisk å se hvordan elevene går mer og mer inn i rollene sine, både forran og bak kamera. Kommer til å være proffe hele gjengen når mai kommer.