Vårt eget mørkets hjerte?

Vetle har allerede skrevet om dette, men siden jeg har bilder får smug-filmingen (sic. og jeg skylder på Miliams dårlige humor) tåle ett innlegg til.

Mens skuespillerne tilbrakte store deler av kvelden liggende på bakken i et smug i London, hvor julingen de fikk til dels var mer ekte enn det som egentlig var planlagt, tenkte jeg en del på om det jeg drev med var forsvarlig i en folkehøgskolekontekst. Det er ikke noen snill film vi lager, den er på mange måter temmelig brutal, og akkurat denne kvelden var det veldig tydelig. Vi ler mye på settet, til vanlig, men her var stemningen mer tvetydig. 

Resultatene av opptakene ser veldig bra ut, og begge de involverte skuespillerne ser ut til å ha kommet fra det uten alvorlige men av noe slag, men det skal bli interessant å se reaksjonene på det vi har laget, når vi presenterer det både innenfor og utenfor folkehøgskolen. Jeg tror ikke jeg er alene om å mene at dette blir ganske langt fra folkehøgskoleklisjeen om kakaodrikkende ungdommer som labber rundt i tøfler og spiller kassegitar. Utover det er det vanskelig å si noe konkret om resultatet. Bildene jeg i årevis har hatt i hodet av denne filmen, erstattes gradvis av bildene vi tar opp. Noe blir veldig forskjellig, noe veldig likt. Fremdeles veldig usikker på hvordan den ferdige filmen vil se ut og om den kommer til å henge sammen på en forståelig måte. Forhåpentligvis munner alt arbeidet ut i noe vi alle sammen kan være stolte av. Vi kan si om og om igjen at vi uansett får masse verdifull erfaring, men jeg er ikke fornøyd med bare erfaring - jeg vil ha en god film også, og jeg har fremdeles mer tro enn tvil.

Ingrid benytter seg av den såkalte cateringen, mens Gjermund tar i bruk Salvadors sko for å oppnå høydefordeler i filmingen.