Verily, in view

Hallo, hurra, dette er regiassistent, kontinuitets- og manusansvarlig ved Kerosene, Vetle Lidal, som snakker, eller skriver som det nå enn er. I disse tidlige preproduksjonstider er det ikke så mye som skjer for undertegnede, så det er i all sannhet tiden for blogging. Det er festlig hvordan den minst spennende delene av filmmekkingsprossessen er den delen som etter all sannsynlighet vil bli dekket i største mulige detalj.

Nuvell, ingen grunn til å bli opphengt i tingenes iboende jævelskap, det blir sikkert nok prat om det seinere. La oss nå konsentrere oss om det som er tema, nemlig Kerosene. Filmen kommer til å bli en utfordring å gjennomføre, men i verste fall blir det i alle fall et spennende prosjekt, lærerikt også. Jeg har blitt fortalt at praktisk filmerfaring kan være vel så effektivt når det kommer til å lære seg faget, og selv om jeg ikke er helt villig til å gi opp skolegang i lærlingslivets favør, så skal det nå bli spennende å se hva jeg kan lære av det.

Jeg fikk ikke hørt sangen som skulle gå over en av filmens film-i-filmen, Kerosene, før nå nylig, men det gjorde seg virkelig når jeg først fikk det. Sangen er kanskje ikke av den typen jeg hører på til daglig, men det drypper store dråper av stemning fra den sangen. Det kan bare være min tendens til å prøve å visualiserer alle sanger jeg hører, men jeg fikk et veldig klart bilde av hvordan scenen kunne gjøres. Jeg har ikke lest hvordan denne scenen ble tilslutt, sist jeg så var scenen preget av et budsjettsprengende tilfelle av bokstavelig talt flammende preformancekunst. Regner med at hovedpoenget blir det samme, men noget mindre krevende å gjennomføre.

Tidene vil vise, tenker jeg. I løpet av preproduksjonsperioden planlegger jeg å bidra med det jeg har av gullkorn, eventuellt bare korn, om filmen og produksjonsprosessen.