Spurten er nær

Jeg ble oppfordret til å blogge, så en oppdatering på ståa blant Kerosene-gjengen er vel passende. Riktig nok utsatte jeg denne oppgaven i det lange og breie, til mye frustrasjon for Kerosene-bloggens trofaste lesere (hehe.) Påsken har kommet og gått, og det begynner så smått å bli dårlig tid for fullføringen av Kerosene.

Dette hadde nok produsert langt mindre stress hos Regiassistent Vetle om vi ikke hadde hatt et lite knippe med ikke-Kerosene-kompatible aktiviteter, som for eksempel Barnas Dag, med tilhørende forberedelser. Ikke for det, det er fint med tradisjoner og arrangement, men alle monner drar, det gjelder også nedover. I tillegg har vi nå en sykemeldt regisør/lærer/mentor. Under normalle tilstander ville dette sendt meg inn i et frådene, rasende panikkanfall, dette ville definitivt bare komplisert ting. Heldigvis har det seg slik at regiassistentene og produsentene har satt til alle de kluter som settes til kan og stabla en liten plan på beina.

En god plan, eller i alle fall en plan, hjelper på moralen og gjør det generellt noe lettere å få gjennomført det som må gjøres. Nå som vi nå har en plan, går det nok bra. Tankene flyr tilbake til før London-turen, der arbeidsmengden virket mildt sagt overveldende, tidsfristen var strengere og locationene var betydelig mer engelske. Nå skal det være sagt at London var mye arbeid, men det gikk jo susende.

Det er en litt merkelig følelse å stå på kanten av et så gigantisk prosjekt som Kerosene. Jeg er ikke så rent lite spent på hvordan det ferdige produktet blir, men nok en gang kan nok bare tiden vise.